Charlotte Audestad

Kan en døv person egentlig hør stemma
Kan en funksjonær vær funksjonshemma
Kan man vær materialist uten å ei en ting
Og får en uteligger tegn innboforsikring

Kan æ vær rætt fram med en fyr som står bøyd
E det frekt å kryssforhør en skjeløyd

Og når vi snakke om skjeløyde så spør æ igjen
Har Kari Bremnes funne sin skjelevenn

Det e så my som æ lure på

Det e vanskelig å la dem spørsmålan få gå
–
om ka som e’ ut og ka som e‘ inn

Kor e’ svaran på dem spørsmålan som æ aldri kjæm te å finn

Så kor blakk va no egentlig han Vesleblakken
og leite sydama ofte etter nåla i høystakken

Kor mang kilometer va skolevei’n te Lisa

Og har muslima egentlig lov te å spis polkagrisa

Du sei det stinke – men kor e’ stanken
Kan æ plasser pengan min i Haltenbanken
E‘ det ondt å tråkk over med en rentefot
Og tar det lang tid å rydd opp i ei kålrot

Kor ofte e’ en elektriker i støtet

Kor mang bøter skreiv egentlig Magnus Lagabøte

Vil Apple nånn gang produser ei drapsmaskin

Og e’ det å be om ADHD når du kalle datra di for Rita Linn

Kan æ ha dæ på toppen og ikke på si
Kan æ bli nestleder i et hofteparti

Æ bli så gal så gal av alt æ lure på
Så æ trur æ må finn mæ ein stol
før det går i stå

Et liv på 50 kvadrat e ingenting å ha
Og æ e itj den retta te å gjørra dæ glad
Æ veit at du har løst - men viljen strekk itj te
Det e hjertet som bestemme - men kroppen e itj med

Og du prøve så godt du kan å mal mæ i fargan din
Men æ vil velg sjøl dem fargan æ synes e fin
Æ tar det aller beste fra mitt eget fargekart
Men når æ e fornøyd så dekke du alt over med svart

Ka ska æ gjør? Ka har æ gjort?
Va det nåkka æ sa? Har det gått altfor fort?
Fortæl mæ kæm du e - æ veit det vesst itj læll
Gå vess du må - æ orke itj å spæll

Æ vil åpne døran som du har løst te å steng
Vi syng på samma verset, men på forskjellig refreng
Æ går på dine gulv og føle mæ ivein
Vi søv i samme seng men æ ligg der heilt alein

Ka kan æ gjør for å gjørra dæ heil
Uansett kor hardt æ prøve, så bli det bare feil
Åpne opp dæ sjøl så æ kan få sjå
Vess du veit du aldri kan, så e du nødt å la mæ gå

Æ har så løst å sjå dæ sånn som æ trudd at du va
Men at æ har vært blind e ei skyld du itj ska ta
Æ kan itj sitt og elsk nånn du ikke e
Og den du har vist dæ å vær kan æ aldri levva med

Æ har ikke tenkt å sei et ord om savnet etter dæ
At æ lengte etter varmen din og alt du gjør med mæ
Æ ska ikke snakk om øyan din dem finastan på jord
At æ vil hold i handa di den dagen æ bli stor

Æ ska ikke snakk om huden din og sei at den e varm
Og heller ikke nevn at du e overfylt med sjarm
Æ ska ikke sei et ord om at du e en sommerdag
At du e mytji mytji finar enn heile trøndelag

For da kan det plutselig hend at du fær din vei
At du går fra mæ og stenge ut alt det fine som æ sei
Så æ ska hold det for mæ sjøl og det e rett og slett fordi
At æ vil du ska sovva søtt på hodeputa mi

Æ ska ikke snakk om arman din og sei at dem e trygg
At skuldran din står helt i stil med rompe lår og rygg
Æ ska ikke sei et ord om at æ synes du e perfekt
At du må gjerne gå en ti-tolv kilo opp i vekt

For da kan det plutselig hend at du fær din vei
At du går fra mæ og stenge ut alt det fine som æ sei
Så æ ska hold det for mæ sjøl og i min egen fantasi
Så æ kan skriv inn navnet mitt på ringeklokka di

Æ ska aldri ta for gitt all den godheta du har
Og aldri la et spørsmål stå igjen uten et svar
Æ ska aldri hold for hardt når alt du treng e rom og tid
Æ ska aldri kom for nære og æ har aldri tenkt å fri

For da e det kanskje æ som plutselig fær min vei
For du veit at æ har evnen te å plutselig gå lei
Så æ ska hold mæ litt på avstand men så nære at du veit
at æ vil værra di ifra idag og i all evigheit.

Æ hente dæ ikveld - æ klar'itj nåkka meir
Æ vil værra der du e - bare oss to ingen fleir
Æ veit godt ka du føle - æ har det likens sjøl
Æ fikk dæ på et sølvfat - no kjæm æ rækan på ei fjøl

Du vente ut på trappa - du har pakka alt du har
I baksetet ligg livet mitt og en nylonstrenggitar
Kroppen min e skjelven og hjertet mitt det brinn
Og heile verden stoppe når du kjæm og sett dæ inn

Du tar ifra mæ pusten med alt du sei og gjær
En trestemt og ekstatisk sang av sisik trost og stær
Vess du ikke hadd nå stemme kunn æ like gjern vært døv
Og vess du va tusen høstblad
skulla æ ha vært in løv

Æ har lyst å skriv om øyan din - om at æ drukne når du ser
Men det hadd itj vært nå sjakktrekk, for da hadd sangen slutta her
Æ vil heller skriv om krøllan din - vess du synes det e greit
Om kor langt æ kan forsvinn i dem - før Røde Kors må kom og leit

Æ like måten som du snakke på og måten som du går
Og det e egentlig det samma når du ligg og sitt og står
Du har sikkert nå fornuftig å si om krig og fred og sånn
Men æ e helt fortapt i kroppen din - det må du aldri sei te nånn

Vi har en egen verden når vi ikke e ilag
Der du alltid ligg i arman min når natta går mot dag
Lufta og kvarainner e alt vi toan treng
Vi har skydekket som dyne og et nyslått gress som seng

No har høsten farga bakken i byen der æ bor
Det e’ på samma måten i år som i fjor

Det e’ forandringa i lufta – ting vi tar for gitt

Og før vi har fått sukk for oss e’ landet farga kvitt

Så e’ regnet blitt te snøfnugg og vannet blitt te is

Og det som va en sommerdrøm e’ blitt et vinterparadis
Æ sitt her under pleddet – ser at sommer’n fær fra mæ
Og når æ kike ut av vinduet så tenke æ på dæ

Vil du sjå løvetanna i veikanten når våren kjæm igjen

Vil du kjenn sola varme ansiktet – vil sommer’n vær din venn
Ska høsten vær dæ nådig – ska vinter’n gi dæ fred

Vil du fortsatt vær i blant oss – må du reis et ainna sted

Så e bakken dekt av frosten – og føglan reist mot sør

Og det føles som om ingenting ska bli heilt sånn som før

At det enkle ska vær komplisert e’ vanskelig å forstå

Men e’ det ingen som kan gi mæ svar på det e æ egentlig lure på

Vil du sjå løvetanna i veikanten når våren kjæm igjen

Vil du kjenn sola varme ansiktet – vil sommer’n vær din venn
Ska høsten vær dæ nådig – ska vinter’n gi dæ fred

Vil du fortsatt vær i blant oss – må du reis et ainna sted

Det e liv der du står
og det bli kaldt vess du går

Vil du sjå løvetanna i veikanten når våren kjæm igjen

Vil du kjenn sola varme ansiktet – vil sommer’n vær din venn
Ska høsten vær dæ nådig – ska vinter’n gi dæ fred

Vil du fortsatt vær i blant oss – må du reis et ainna sted

Et krydder i en hverdag som gjør at leppan brenn
En hemmelig ingrediens som bare du kan kjenn
En parfyme lett mot halsen din
du veit den ska forsvinn
To små røde brikka lagt te start i et spill der ingen vinn

Du vente alltid på mæ – du veit æ alltid kjæm

Æ bli med dæ overalt – men bli aldri med dæ hjem
Et tidsbegrensa eventyr
– det e regel’n her som gjeld

Har sagt at æ forstår dæ – men æ savne dæ i kveld

Så ka gjør du hvis æ går min vei – vil du åpne øyan da

Vil du sei farvel for alltid eller bli med dit æ ska

Vil du nådeløst fortæl mæ at det aldri bli oss to

I redsel for et nederlag vil æ heller bare ha det sånn som no

Stormen herje livet ditt og høsten drar ifra

Regnet slår mot ruta di men du e like glad

Ka som skjule sæ bak smilet ditt kan du aldri sei te mæ
For æ ska værra sukkeret på bordet og sommersol for dæ

Så ka gjør du hvis æ går min vei – vil du åpne øyan da

Vil du sei farvel for alltid eller bli med dit æ ska

Vil du nådeløst fortæl mæ at det aldri bli oss to

I redsel for et nederlag vil æ heller bare ha det sånn som no

Møte blikket ditt et kjærtegn – et kyss – en aller siste gang
Alt som æ har følt for dæ - det får du i en sang

Æ satse alt æ har – no sett æ alt på spill
med et spørsmål som æ ikke tør å still

Så ka gjør du hvis æ går min vei – vil du åpne øyan da

Vil du sei farvel for alltid eller bli med dit æ ska

Vil du nådeløst fortæl mæ at det aldri bli oss to

I redsel for et nederlag vil æ heller bare ha det sånn som no

Dagen din e’ over – et punktum har blitt satt
Det e’ tid for alt det nye – det gamle e’ forlatt
Du ska få sjå tebake på det som ein gang va
Men ailler ska du anger på det du gjor og sa

Du sei du har en drøm om å vær et ainna sted

Du må våg å slipp opp taket – ka e’ det verste som kan skje
Du har en egen evne te å gjørra ainner glad

Men no må du stak ut kursen mot det livet du vil ha

Så la sanda bli te’ glitter – la vinter’n bli te vår

La stjernan skin og lys opp på alle veian der du går

Æ kan aldri bli din trygghet – men æ vil alltid vær din venn
Og om du miste motet tar vi sangen om igjen

Dagen din kan viske det natta før har sagt

Sola gir dæ dagen men månen den heill vakt
Håp kan stilne vinden og få den te å snu

Kvar dag har si historie – og forfatter’n det e’ du

Du e‘ sterk og du står oppreist sjøl om stormen riv
Det e’ ingen som ska værra statist i sitt eget liv

Du må prøv å gløm fornuften – hør ka hjertet har å si
Livet står på scenen og det e’ du som har regi

Så la sanda bli te glitter – la vinter’n bli te vår

La stjernan skin og lys opp på alle veian der du går

Æ kan aldri bli din trygghet – men æ vil alltid vær din venn
Og om du miste motet tar vi sangen om igjen

Snøen har smelta og lufta e skarp
Æ har fått solstikk og du e et varp
Våren har komme det e itj nå tvil
Æ går langs veien og du kjøre bil

Du rulle ned ruta og spør kor æ ska
Æ trekke på skuldran og spør
"Har det nå å sei, da?"
Du åpne opp døra - du flire og sei:
"Æ trur nok at vi toan ska samma vei."

Du e så nydlig der du sett
med sola som skin i håret dett
En engel på jorda og ein av dem få
Som e hinsides sexy og kjøre Renault
Du gire og gasse og kløtsje så bra
med høyrehanda lett på girstanga
Vi reise mot sommern og vi e alein
Og for mæ kan du godt kjør på feil si av vein

Sola står høgt oppå himmeln idag
Det e ingen som veit at vi sett her ilag
Du smile så lurt - du veit ka du ska sei
For at æ ska bli flau og sjå ein heilt ainnan vei
Men æ veit akkurat kåss æ ska få min hevn
For det e nåkka som kanskje e verdt å nevn
Æ tenkt itj å sei det, men no e æ nødt
"Du den pila på bensintanken - ska den stå på rødt?"

Du e så nydelig der du står
du ane itj ka hjertet mitt gjennomgår
Tenk at det går an å værra så fin
når man står ved ei pumpe og fylle bensin
Du e stram som ei fele og fin som ei fjøl
Æ veit itj kårr æ ska gjør av mæ sjøl
Men tanken e fylt opp og frontruta rein
Så no kan vi fortsett på feil si av vein

Hjertet det banke, det e no det skjer
Du spør "e det greitt at æ har handa mi her?"
Det e ingen som har sånne hender som du
På ei strekning fra Oslo te Rennebu

Du e så nydelig der du sett
Med handa di forsiktig på låret mitt
En engel på jorda og ein av dem få
som e hinsides sexy og kjøre Renault
Håret ditt lukte som bringebær
og beinan din dem gir mæ pustebesvær
Vi reise mot sommern og vi e alein
og æ synes du ska hold dæ på feil si av vein
Vi reise mot sommern og vi e alein
og æ synes du ska hold dæ på feil si av vein

I hoinner-og-helvet’ på vei ned mot jorda – heisann og takk for i går!
I fallet så får æ god tid te å tenk på alt det æ ikke forstår

Du sa du sku ta mæ herfra te månen – det har du for så vidt gjort
Men så fikk æ utdelt returbilletten – og heilt uten ord va du bort

Du sto der og stråla så fint under sola og glisa den dagen vi dro

Du sa nåkka teit som at ”i romskipet mitt; – ja, der e det god plass te to!”
Du ga mæ ein brus – den der som æ like – da følt æ mæ SÅ spesiell

Men æ rakk itj å drekk den
 - for som Apollo 13 sku vi toan gå på ein smell

Æ e’ itj nå sur – æ e’ itj nå bitter

Æ går her og dyrke et ”mæ”
Mens du går der sikkert i romdrakten din

Innbilsk og stolt og trur den sangen her handle om dæ

Du smila så hjert‘lig – så varmt og så søtt
da du pekt ”Den der stjerna e di!”

Men den tåren du såg inni aukroken min
det va spæll for et heilt galleri
Du sa at den stjerna hadd vært i galaksen i trehoinner milliona år
Men det ska æ sei dæ din lømmel og snik
– at den stjerna den datt ned i går

Æ e’ itj nå sur, æ e’ itj nå bitter

Æ sitt her og dyrke et ”mæ”

Mens du sitt der sikkert i Karlsvogna di

Innbilsk og stolt og trur den sangen her handle om dæ

Du snakka så fint om planeta og stjerna
Det gjor dæ så emosjonell

Æ gir da blanke i kårr Melkevei’n går

æ går for laktosefritt læll
Du har visst heile tida at æ aldri skoill værra en del av ditt solsystem
Og æ sku ønsk æ hadd guts te å brøl dæ i øret

“HOUSTON, VI HAR ET PROBLEM!!!”

Så æ syns du ska kom hit
den dagen du lande
med beina på bakken et sted
For rett ska vær rett og du veit det så godt:

Du har ei brusflask som hørre mæ te

Ligg på ryggen ut i parken – æ ska gå hjem ganske straks
Æ har tre jordbær i ei korg og ein halvdau Pepsi Max

Byens travle herra dem haste fort forbi

mens æ ligg her og drømme om å værra veitja di

Ein sommervind som stryk lett over huden min

og ei skye oppå himmel’n minne litt om kroppen din
Gresset lukte likens som den gangen vi va nær

Da det va sommer, det va sol, det va lyst
det va hemningsløst begjær

Det har vært oss ganske læng
– men vi læss som ingenting

For æ har mine greia – og du har giftering

Men du e’ i min varetekt – du ska itj heim ikveld
Vess det herre her e straffbart
så vil æ værra kriminell

Amor skyt med bue – men på oss brukt han gevær
Vi burda ikke gjør det – men vi klar’itj å la vær

At vi toan ska vær ilag – det har kanskje itj nå hast
Men den ringen på den fingern din
den kan du kanskje kast

Fremtida e’ uviss – vi har kun begrensa sikt
Vi stoppe itj for gående og gir faen i vikeplikt
Du styre uten hender og kjøre ganske røft
men no skjene vi snart ut av vei’n
og ende i ei grøft

Så ser vi på kvarainner – men ingen sei et ord
Alt som va e’ ødelagt og regninga bli stor

Det e’ ingenting igjen av oss

kæm trudd at det sku stopp?
Du ringe hjem og spør han pent: Kan du kom og hjelp mæ opp?

Du vekke mæ om natta – et lydløst øyeblikk

Et savn som fylle rommet – ei stund vi aldri fikk 

Kjenne arman din irundt mæ – pusten din helt nær 

Hender’n din som søke – men du e’ ikke her

Å, æ lengte sånn tebake – det va varmt og sola skein

Vi va omringa av menneska – men likevel alein

Og æ holdt dæ hardt i handa – for æ vesst du måtta gå

Og enda to år etter e’ du alt æ tenke på
Men æ ska alltids finn nånn ainnan – det e jo sånn med mæ

Men samma kæm æ møte på
– dem e itj sånn som dæ

No e’ du milevis i fra mæ – og det e’ sikkert like bra

Du tehøre nånn ainnan – det va itj mæ du skulla ha

Men æ veit du nånn gang tenke på kor fint det kunna blitt
vess du kasta alt og slapp mæ inn i livet ditt

Men når æ endelig har rydda og fått skikk på eget liv

så lyse det fra telefon i ei melding der du skriv
“
Vi skulla vært en ainnan plass – et ainna rom, ei ainna tid
der vi kunn lev ut alt vi drømme om og du kunn værra mi”

Men æ ska alltids finn nånn ainnan – det e jo sånn med mæ

Men samma kæm æ møte på
– dem e itj sånn som dæ

Avstand



Æ lure sånn på ka du tenke
æ lure sånn på ka du sei
vess æ møte dæ ut på gata
vil du vend blikket ditt ein heilt ainna vei?
Tenke du at æ e en taper
eller tenke du det æ tru
At æ e en gave med en lapp kor det står
"Especially made for you"

Men avstand e nok det beste
Avstand e det vi treng
Avstand - så vi kan tørk tåran bort
ensom i hver vårres seng

Tenke du på nånn ainnan
drømme du om mæ no
E æ den einaste rette for dæ
eller ligg du med en god nummer to
Tenke du at æ ska følg dæ
fra øst te vest, fra sør heilt te nord
Eller ska æ kjøp billett på toget som går
direkte dit kor pepper'n gror

Men avstand e nok det beste
Avstand e det vi treng
Avstand så vi kan tørk tåran bort
ensom i hver vårres seng
Avstand som skjule en lengsel
og hjerta som banke i takt
Motsatt av det som vi egentlig vil
så no kutte vi all kontakt

Hvert sekund uten livstegn fra dæ
e som en liten evighet
Har ingenting å gjør her på jorda alein        
æ fløtte te en ainna planet

For avstand e nok det beste
Avstand e det vi treng
Avstand så vi kan tørk tåran bort
ensom i hver vårres eng
Avstand som skjule en lengsel
og hjerta som banke i takt
Motsatt av det som vi egentlig vil
så no kutte vi all kontakt

VILT FORELSKA                                    

Æ sku så gjerne vært den flua på veggen
vess den veggen æ satt på va din
Og hviska dem finaste ordan te dæ
når kjæresten din va et svin
Du skulla aldri ha slått mæ ihjel
med Dagbla' fra i går
I hvert fall skull æ våkna opp te neste vår

Æ sku så gjerne vært den handa i hansken
vess hansken rundt handa va dæ
Fem fine fingra i svart imitert skinn
som varma og passa på mæ
Og vess æ sku fær på sydentur
med sol, bad og luksushotell
-Æ skulla hatt dæ med læll

For æ e vilt forelska
vilt forelska
vilt forelska i dæ
Æ e vilt forelska
vilt forelska
men æ tørs itj å sei det te dæ

Æ sku så gjerne vært en stein i et glasshus
vess du knustes og ramla sammen no
tredvetusenmilliona glasbrott i hauvvet
e da itjnå når du dele det på to
Æ skulla satt dæ sammen bit for bit
og fått dæ like fin som før
Det gjør da ingenting om alle fingran blør

Når æ e vilt forelska
vilt forelska
vilt forelska i dæ
Æ e vilt forelska
vilt forelska
men æ tørs itj å sei det te dæ

Tenke, føle, kjenne, drømme
itjnå av det hende
tømme ut alt det som finnes inni mæ
Det e bare dæ…

Æ sku så gjerne vært den jorda du går på
og vind som bles dæ i håret
Snøn som legg sæ fint på skuldran din
Og regnet som piske dæ mot låret
Vess æ bare va ein tøffing
og ikke den typen som bli ståanes og glo
så skull æ kjørt på og sagt aill dem rette tingan
så du en dag kanskje forsto

At æ e vilt forelska
vilt forelska
vilt forelska i dæ
Æ e vilt forelska
vilt forelska
men æ tørs itj å sei det te dæ

Når æ våkne, e det einaste æ vil
å værra den som våkne innte dæ
Når æ går ut, e det einaste æ ønske
-å værra den som går ilag med dæ

Vess æ feil, e det einaste æ vil
å bli holdt irundt og trøsta litt av dæ
vess æ sovne, e det einaste ønske
å værra den som sovne innte dæ

Og æ kan gå fleir hoinner mil
gatelangs - på vei og sti
Værra den som går og går
te æ segne om på trappa di

Når æ jobbe, e det einaste æ vil
å værra den som kjæm inn døra di
Og dem pengan som æ ein dag får i hainna
ska æ bruk opp på å gjør dæ lykkelig

Og æ kan gå fleir hoinner mil
gatelangs - på vei og sti
Værra den som går og går
te æ segne om på trappa di

Bli æ ensom, e det einaste æ vil
å setta for mæ sjøl og tenk på dæ
Og når æ drømme - så ska æ bare drøm
at du ein gang kjæm tebake hit te mæ

Og æ kan gå fleir hoinner mil
gatelangs - på vei og sti
Værra den som går og går
te æ segne om på trappa di

April

Har du sett skyan som danse så lett over himmelen i dag
Har du hørt føglan som søng over trean når vi e i lag
Har du kjent lukta av våren litt sterkar i dag enn før
og at sola liksom varme litt meir enn det den egentlig gjør

Har du lurt på koffer vi møttes og kor vi ska hen
Om koffer vi skiltes den kvelden, men møttes igjen
Trur du på skjebnen sin kraft eller e du kanskje i tvil
Om at to hjerta kan møtes og smelt en dag i april

Lengte du kanskje te dagan du hadd heilt alein
Da æ ikke fantes - du sto helt på egne bein
Tanken har slått mæ - en gnist bli te tusen glør
Ligg du våken og tenke at du kanskje sto stødigar før

Et møte i dypet - to favnanes blikk
To sjela som møttes - og laga musikk
Hjerta som dansa mens sangen vart spilt
- Det siste æ huske før alt vart stilt

Føglan har slutta å søng, dem har fårre avsted
og skyan vart tettar da sola byinnt å gå ned
og sjøl om handa di stryk over mi nesten uavbrutt
så har blikket ditt sagt for lengst at det e slutt

Duetten med Børge Pedersen

Klokka e kvart over fire igjen
det klirre i koppa og kar
Du kjæm fra jobben og æ har visst blitt 

elskerinne og fast inventar
Skyan på himmeln dem true med regn
Hos dæ e det opphold og sol

Du kysse mæ lett og du byr mæ på meir 

uten et einaste ord



Og du stryk mæ så varmt over ryggen
Det brinn når du gjør det du gjør
Har følt på alt som e godt her i livet
men det her har æ aldri kjent før
Du e så fin at æ kunna ha spist dæ
æ vil ha dæ servert på et fat
Og du lene sæ godt over kjøkkenbenken og si
Kanskje du heller ska ta dæ litt mat


Men kveldan e vårres - du veit kåss æ e

alt det æ treng e litt vin
Du kryp tett innte mæ - du smile og sei
“Æ e så glad for at æ kan vær din”
Berusanes blikk og to hender som si
"Æ e di - du ska få mæ i natt"
Kongen forføres og dronninga vinn
spillet e over - sjakk matt


Og du stryk mæ så varmt over ryggen
Det brinn når du gjør det du gjør
Har følt på alt som e godt her i livet
men det her har æ aldri kjent før
Pusten din danse i rommet
Det e magisk når vi e ilag
Men du kysse mæ iskaldt på skuldra

tar handa mi bort
for du har vesst litt haupin i dag

Så vær snill ikke stryk mæ på ryggen
Æ trur itj du veit ka du gjør
Æ har følt på alt som e kjipt her i livet
men det her har æ aldri kjent før
Å, æ ork’itj nå meir av det spællet
Æ treng nå meir enn god natt og en klem
Uansett må du dra - kom dæ ut her i fra
For i mårra kjæm dama mi hjem

LIVET E FOR KORT TE Å BARE HA DET GREIT

Du ligg våken midt på natta - høre østavinden tar
Tenke så det knake - tusen spørsmål ingen svar
Tjjue gode grunna te å stikk av - bare fær
fornuften rope høyest: Det e best å la det vær

Aldri vært den typen som har livet sitt på stell
Et hjerte lagd av papir, men en vilje fast som fjell
Skulla vært nånn ainnan - men du ane ikke kæm
Eller kor du høre hjem...

Drømme om nå ainna  - men det livet e itj her
Har det heilt okei -men du kan alltids få det bér
Savne nånn som heill rundt dæ når alt har gått i svart
Du e redd for å bli fanga - og bli holdt rundt altfor hardt

Hende at du stoppe opp og tenke av og te
Ska du hold dæ te det trygge eller la dæ sæggel med
Båten legg te kaia - ingen veit kor den ska hen
Og du e redd for å bli ståanes igjen

Fanga i en virvelvind - en håpløs kunstnersjel
Søke mot det trygge, men det kjede dæ ihjel
Kjenn’itj at du leve når du står på stødig grunn
Men det funke for ei stund

Ka e det som e greia - ska du aldri bli fornøyd
Må greina værra knåkke - eller kan den værra bøyd
Det einast du e sekker på - det einaste du veit
Livet e for kort te å bare ha det greit

Stakkars mæ

Det e vinter i Europa
Ho e blakk - har ingen pæng
Februar har vara altfor læng
Ho har itj spist på dagesvis - ho finn itj nåkka ro
og i hjertet har ho sår som itj kan gro
Men det fins folk som har det vær enn ho

Stakkars mæ som vil ha fri fra jobben
Stakkars mæ som ingen vil forstå
Stakkars mæ som har så mytji penga
og itj veit ka æ ska bruk dem på
Stakkars mæ som veit kor vondt det føles når bekymringan kjæm for tett
og kor fælt det e å ha spist sæ altfor mett

Ingen veit ka ho heite - ingen veit kæm ho e
Ho drømme om å få sitt eget sted
Ho bor visst hjem onkeln sin som ikke e heilt go'
Og dyna hass e ikke lagd for to
Men det fins folk som rope høgar enn ho:

Stakkars mæ som ikke har det enkelt
Stakkars mæ som itj kan gjør det æ vil
Stakkars mæ som ikke klare å levva med en kjærest som e altfor snill
Stakkars mæ som ikke søv om natta
for at dyna mi e altfor varm
Og som kveles av ei trygg og kjærlig arm

Vende blikket mitt mot verden på et interaktivt kart  
Tenne lys på veggen - farge profilbildet svart
Sånn at folk ska sjå æ bryr mæ
-for det e jo det aill sammen gjør
Sitt to minutt i stillhet før æ kjøre på som før

Stakkars mæ som ikke har det enkelt
Stakkars mæ som itj kan gjør det æ vil
Stakkars mæ som ikke klare å levva med en kjærest som e altfor snill
Stakkars mæ som ikke søv om natta
for at dyna mi e altfor varm
Og som kveles av ei trygg og kjærlig arm

Stakkars mæ som ikke har det enkelt
Stakkars mæ som itj kan gjør det æ vil
Stakkars mæ som ikke klare å levva med en kjærest som e altfor snill
Stakkars mæ som e redd for livet
for det kan jo faktisk hend at æ dør
Stakkars mæ...
Stakkars mæ...

Han e mann

Han står opp klokka fem på sju
det har han gjort i alle år
Han tar skoan på i gangen
kysse kona før han går
Han har hus og bil og drømmejobben
Han e coach - en favoritt
Han rydde opp i andres kaos
og har full struktur på sitt

Nybarbert og velstelt
glimt i øyet - ailler sur
Du tenke: "e det mulig?"
men han e ikke den du trur…

For han e mann
Han e mann
 
Han klippe sæ ein gang i mån’en
te ein fager blond frisør
og regeln heng i lufta
Han kan sjå, men ikke rør
Men når blikkan møtes midt i speilet
glømme'n moral og etikk;
Han bli som en liten gutunge i en godteributikk

Han veit han itj e laga
for nånn sleipe sidesprang
Han e jo gift - har fire unga
han bare glømme det nånn gang

For han e en mann
Han e mann
Han e snill og kjekk og utadvendt
og nesten ikke sann
men han e mann

No må regninga betales
Har satt sjela si i pant
Sitt med hodet gjemt i hender'n
på ein fremmed sengekant
Kjøre hjem te kona si
han e trygg - har satt sin lit
Te at ingen nånn gang sladre
ho e den sista som må vit

At han e mann
Han e mann
Han e snill og kjekk og utadvendt
og nesten ikke sann
men han e mann

Kan det bli vær?

Det e skya over landet - det regne no igjen
Aill sammen går og lure på kor sommern bli av hen
Fortauan e oversvømt og elvan dem e sprengt
Den sommern her den vart itj heilt sånn som vi hadd tenkt
I horisonten skjer det ting - det åpne sæ så smått
Og bort e alt som føltes kjipt og tungt og trist og grått
Har makta over uværet - han redde dagen din
Solkongen befale at i dag ska sola skin

Alt bli mytji lettar hver gang sola kikke frem
og gradestokken koke - itj nå vits å sitta hjem
Æ går inn mot byen mens aill føglan søng i kor
Det e deilig å vær ungdom i ei glovarm sommersol
Tre gutta sitt og smile under skyggen av et tre
Bak store shades så trur dem itj at nånn av oss kan sje
dem nyte hvert sekund - det e sommerns første bud
Etter fem mån'a med vinter får dem endelig sjå litt hud

Kjenn at sommer'n slæppe inn
i et ungt og sårbart sinn
La bekymringan forsvinn

Strandbagen va pakka – du hadd kjæresten på gli
Rakk akkurat å smør dæ inn – i hvert fall på ei si
Skyan kom tebake som en trofast gammel venn
og sørga for at sommer’n gjekk te helvete igjen
Men lykken den kan finnes inni regndråpan som fell
Folkan trekke innendørs og plutselig e det kveld
En firkant oppå veggen som kan gi dæ sjelefred;
Det e så myjti speinnanes å sjå på TV3

Maleriet                   
  
Konturan av et ansikt - forståelig abstrakt
Lenka te et lerret uten ord og makt
Perfekt bli det aldri men du får et nytt forsøk
Æ føye mæ jo alltid for dine penselstrøk

Huske du den gangen da æ va ung og ny
Du vist mæ fram med stolthet og du fikk mæ te å fly
No e alt forandra - nye verk e født
Fargan min har falma og blikket mitt e dødt

Drømt du nå den natta - vesst du kordan det sku bli
når du gjømt mæ bort og satsa alt på et ainna maleri
Sei du te ho nye det du ein gang sa te mæ
At ho e det aller finaste på jorda her for dæ

Du løfta mæ mot himmeln for æ skull bli nå stort
Men når ingen ainnan såg mæ så ga du bare opp
No står æ i et hjørne - det vart itj som du sa
Titteln min e enkel: "Ho som ingen villa ha"

Står med ansiktet mot veggen når du nyt ditt siste verk
Vanskelig å vær uberørt og håpløst å vær sterk
Blikket ditt e flyktig - så mi siste bønn te dæ:
Sjå mæ inn i øyan før du male over mæ